# CO2check — Innsikt > Veiledninger og analyser om CSRD, Scope 1–3, GHG Protocol, EXIOBASE og klimaberegninger for bedrifter. ## CO2check sikrer 4 millioner SEK for videre vekst Source: https://www.co2check.io/nb/insights/co2check-sakrar-4-2-miljoner-for-fortsatt-tillvaxt Language: nb Published: 2026-11-19T10:12:58Z Updated: 2026-11-19T10:17:00Z CO2check har hentet 4 millioner SEK fra blant andre Skaraborg Invest og Magnus Lübeck for å utvikle plattformen og vokse videre. ## Klimadata som skaper forretningsverdi For mange bedrifter er arbeidet med klimadata fortsatt manuelt, tidkrevende og fragmentert. Informasjon er spredt i forretningssystemer, fakturaer og hos leverandører, samtidig som kravene fra kunder, anskaffelser og regelverk øker. Det vil CO2check endre. Selskapet utvikler en AI-drevet plattform som automatiserer innsamling, beregning og kvalitetssikring av klimadata. Ved å koble sammen informasjon fra forretningssystemer, leverandører og virksomheter får bedrifter bedre kontroll over klimapåvirkningen og kan bruke informasjonen til alt fra rapportering til anskaffelser og forretningsbeslutninger. – Vi vil endre synet på klimadata. Det skal ikke være noe bedrifter bruker store ressurser på å sammenstille én gang i året, men informasjon som er tilgjengelig og skaper verdi løpende. Det handler om å spare tid, redusere kostnader og styrke bedriftenes konkurransekraft, sier Theo Carlström, administrerende direktør og grunnlegger av CO2check. ## Fra startup til voksende teknologiselskap CO2check ble grunnlagt i 2024 med ambisjonen om å forenkle bedrifters klimaarbeid gjennom ny teknologi. Med støtte fra Science Park Skövdes startup-program utviklet teamet plattformen, som ble lansert i en pilotversjon høsten 2025. Siden begynnelsen av 2026 har betalende kunder brukt programvaren, og selskapet har fortsatt å utvikle løsningen for bedrifter med komplekse virksomheter og leverandørkjeder. For å ta neste steg på vekstreisen har CO2check gjennomført en investeringsrunde på 4 millioner svenske kroner, med Skaraborg Invest og Magnus Lübeck som investorer. – Vi tror på teamet, engasjementet deres og evnen deres til å utvikle en løsning som kan gjøre en reell forskjell for bedrifters klimaarbeid. Selv om selskapet fortsatt er ungt, har de allerede vist en imponerende evne til å tiltrekke og vinne store kunder, sier Johan Grönskog, administrerende direktør i Skaraborg Invest. Også forretningsengelen Magnus Lübeck, som blant annet har erfaring med data og teknologiutvikling fra forskningsinstituttet CERN, ser stort potensial i selskapet. – Med min bakgrunn innen teknologi og datahåndtering ser jeg store muligheter i det CO2check bygger. Kombinasjonen av en interessant teknisk løsning og en sterk gründerdrivkraft gjorde at jeg ville være med på reisen. Jeg brenner også for å støtte unge gründere og bidra med erfaringen min når de bygger og utvikler selskapene sine, sier Magnus Lübeck. I forbindelse med investeringen tiltrer også Fredrik Dafgård som styremedlem i CO2check, som representant for Skaraborg Invest. Tilskuddet styrker styret med ytterligere erfaring og kompetanse foran selskapets videre ekspansjon. – Vi er svært glade for å få inn både kapital og kompetanse som kan hjelpe oss med å ta neste steg. Det er verdifullt å ha engasjerte investorer og et sterkt styre bak oss når vi nå fokuserer på å skalere virksomheten, sier Theo Carlström. ## Neste steg: å klimasikre bedriftenes verdikjeder Den nye kapitalen gir CO2check mulighet til å øke utviklingstakten, styrke organisasjonen og nå flere kunder. Fokus er på fortsatt automatisering, smartere håndtering av leverandørdata og å gjøre klimadata mer tilgjengelig gjennom hele verdikjeden. Med base i Skövde og blikket rettet mot et internasjonalt marked er målet å bli en ledende aktør innen klimadata. – Vi har gått fra en idé til et produkt som skaper konkret verdi hos kundene våre. Nå handler det om å skalere opp. Vi vil bygge infrastrukturen som gjør at bedrifter kan samle inn klimadata én gang og bruke dem i hele virksomheten og verdikjeden, sier Theo Carlström. **CO2checks ambisjon er å gjøre klimadata til et konkurransefortrinn – ikke en administrativ byrde.** *The future runs on better data.* --- ### Om CO2check CO2check er et svensk teknologiselskap som utvikler en AI-drevet plattform for automatisert innsamling, beregning og håndtering av klimadata. Selskapet hjelper bedrifter med å effektivisere klimaarbeidet, bruke klimadata til bedre forretningsbeslutninger og styrke konkurransekraften. [www.co2check.io](https://www.co2check.io) ## PFAS i matemballasje: hva PPWR krever, og hvilken dokumentasjon leverandøren skal levere Source: https://www.co2check.io/nb/insights/pfas-livsmedelsforpackningar-ppwr-underlag Language: nb Published: 2026-11-04T15:58:30.686+00:00 Updated: 2026-11-04T15:58:30.438627+00:00 **Gjelder PFAS-kravet all emballasje?** Kravet i artikkel 5 gjelder matemballasje, det vil si emballasje i kontakt med mat. Annen emballasje omfattes av andre krav. ## Hva gjelder siden 12. august 2026? Matemballasje som bringes i omsetning på EU-markedet fra og med 12. august 2026, kan ikke inneholde PFAS over grenseverdiene i PPWR. En av verdiene er **25 ppb for individuelle PFAS ved målrettet analyse**. Det finnes i tillegg grenseverdier for summen av PFAS og for totalt PFAS-innhold. Ifølge Kommisjonens veiledning, som ble publisert 5. juni 2026, finnes det ingen overgangsperiode for emballasje som bringes i omsetning etter datoen. Emballasje som allerede er brakt i omsetning før 12. august, kan fortsatt være på markedet. PFAS-kravet inngår i samsvarsvurderingen som ligger til grunn for deres [DoC](/insights/ppwr-deklaration-om-overensstammelse-doc-guide). ## Begynn med riktig prioritering Ikke all emballasje innebærer samme risiko. Gå gjennom varene i denne rekkefølgen: 1. **Er emballasjen i kontakt med mat?** Hvis ikke, gjelder andre krav, og PFAS-grensen for matemballasje er ikke relevant. 2. **Hvilke materialer og belegg brukes?** Fettavvisende belegg og enkelte trykte eller behandlede overflater er eksempler som vanligvis må kontrolleres. 3. **Hvilken leverandør står bak, og har dere noe underlag i dag?** ## Hvilken dokumentasjon bør dere be leverandøren om? Den nøyaktige dokumentasjonen avhenger av emballasjen og deres rolle, men dette er vanlige utgangspunkter: - **Materialdeklarasjon** og spesifikasjon per vare. - **Leverandørens erklæring** om PFAS-status for det aktuelle materialet. - **Analyserapporter** fra et akkreditert laboratorium ved behov, med angitt analysemetode. - **Endringsprosedyre**: hvordan leverandøren varsler dere dersom materialer eller formuleringer endres. Be om dokumentasjon i et enhetlig format, knyttet til **varenumre og leverandørvarenumre**. Ellers kan dere ikke knytte riktig dokument til riktig emballasje når DoC skal utstedes. ## Dokumenter slik at det holder - Lagre underlaget i den tekniske dokumentasjonen per vare. - Noter dato og versjon for hvert dokument. - Marker mangler umiddelbart. Ikke utsted DoC før underlaget er komplett. - Bestem hvem som har ansvaret for oppdateringen når leverandøren endrer noe. ## Slik hjelper CO2check I PPWR-portalen fra CO2check laster leverandørene opp dokumentasjonen sin per vare, mangler markeres, og **utgående DoC genereres ikke dersom inngående dokumentasjon mangler**. Det gjør PFAS-underlaget til en del av samme arbeidsflyt som resten av dokumentasjonen i stedet for en egen e-posttråd. [Les mer om PPWR-løsningen](/ppwr) eller [last ned PPWR-sjekklisten 2026](/CO2check-PPWR-Checklist-2026.pdf). *Generell informasjon, ikke juridisk rådgivning. Kontroller grenseverdier og unntak i forordningsteksten og Kommisjonens veiledning.* **Gjelder PFAS-kravet all emballasje?** Kravet i artikkel 5 gjelder matemballasje, det vil si emballasje i kontakt med mat. Annen emballasje omfattes av andre krav. **Finnes det en overgangsperiode?** Ifølge Kommisjonens veiledning finnes det ingen overgangsperiode for emballasje som bringes i omsetning etter 12. august 2026. Emballasje som er brakt i omsetning før datoen, kan fortsatt være på markedet. **Må vi analysere hver emballasje?** Ikke nødvendigvis. Underlaget kan bestå av materialdeklarasjon og leverandørens erklæring, med analyserapporter der det er nødvendig. Prioriter etter risiko og dokumenter vurderingen. ## Behold kunderelasjonen, la CO2check være infrastrukturen: partnerprogram for konsulenter og rådgivere Source: https://www.co2check.io/nb/insights/partnerprogram-konsulter-ppwr-klimat Language: nb Published: 2026-11-04T15:58:24.126+00:00 Updated: 2026-11-04T15:58:23.912607+00:00 **Konkurrerer CO2check med konsulentene?** Nei. CO2check er et programvareselskap. Konsulentarbeidet skjer via partnerprogrammet, og kunderelasjonen blir hos partneren. ## Etterspørselen finnes allerede hos kundene dine PPWR, CSRD og kundekrav om klimadata har gjort at konsulenter får det samme spørsmålet fra stadig flere kunder: «Kan dere hjelpe oss med dette?» Svaret bygges ofte i Excel, prosjekt for prosjekt, med mye manuelt arbeid som ikke skalerer. ## CO2check er et programvareselskap, ikke et konsulentselskap Det er en bevisst grense. **CO2check konkurrerer ikke om kunderelasjonen din.** Rådgivningen blir hos deg. Plattformen er infrastrukturen du leverer arbeidet gjennom. ## Hva partnerprogrammet inneholder - **White-label-plattform** med din merkevare. - **Multi-tenant-visning** der du håndterer flere kunder på ett sted. - **Inntektsdeling** av lisensinntekter. - **Tre nivåer:** Certified, Premium og Strategic. - **Opplæring og støtte** slik at du kommer raskt i gang. - **Felles markedsføring** når det finnes kundehistorier å fortelle. ## Hvem passer det for? - Emballasje-, PPWR- og EPR-konsulenter som allerede har problemstillingen og kunderelasjonen. - Bærekrafts-, ESG- og LCA-konsulenter som vil kombinere rådgivning med en plattform. - Regelverks- og kvalitetskonsulenter med en sterk inngang til etterlevelsesarbeid. - Byråer og rådgivere med en stor eksisterende kundebase. ## Slik kan de første ukene se ut 1. **Introduksjon og sertifisering** på plattformen. 2. **En demokonto** der du prøver med reelle data. 3. **Kartlegging** av hvilke kunder som har størst behov. 4. **Et første felles kundemøte**, der du leder og vi støtter. ## Hvorfor kundene merker forskjellen Det kundene setter pris på hos CO2check, er at vi setter oss inn i virksomheten. Nordic Climate Group beskriver det som en partner «villig til å sette seg inn i virksomheten vår og utfordringene våre», og Christer Nöjd AB fremhever vår «proaktive arbeidsmåte». Det er den samme arbeidsmåten vi ønsker at partnere skal kunne støtte seg til. ## Interessert? Les mer om programmet på [siden for konsulenter](/partners/consultants), og ta kontakt, så går vi gjennom hvordan det kan se ut for kundene dine. **Konkurrerer CO2check med konsulentene?** Nei. CO2check er et programvareselskap. Konsulentarbeidet skjer via partnerprogrammet, og kunderelasjonen blir hos partneren. **Hva inngår i partnerprogrammet?** White-label-plattform, multi-tenant-visning for flere kunder, deling av lisensinntekter, tre nivåer (Certified, Premium og Strategic), opplæring, støtte og felles markedsføring. **Hvilke konsulenter passer best?** Emballasje-, PPWR- og EPR-konsulenter, bærekrafts- og ESG-konsulenter, regelverks- og kvalitetskonsulenter samt rådgivere med en stor eksisterende kundebase. ## Når kunden krever emballasjedata: slik svarer dere raskt, korrekt og uten Excel-jakt Source: https://www.co2check.io/nb/insights/kunden-kraver-forpackningsdata-svara-utan-excel Language: nb Published: 2026-11-04T15:58:16.95+00:00 Updated: 2026-11-04T15:58:16.966753+00:00 **Hva gjør vi når en kunde krever DoC og teknisk spesifikasjon på kort varsel?** Sorter forespørselen etter artikkel og rolle, hent dokumentasjonsgrunnlaget fra en strukturert kilde, kontroller at den inngående dokumentasjonen er komplett, og lagre svaret slik at det kan gjenbrukes. ## Kravene kommer fra kunden, ikke fra loven For mange bedrifter er det første PPWR-kravet ikke en paragraf. Det er en e-post fra en kunde, en merkevareeier, en kjede eller i forbindelse med en anbudskonkurranse: «Send samsvarserklæringen og den tekniske spesifikasjonen deres for artikkel X senest fredag.» Tre situasjoner er særlig vanlige: - **Produsenter av egne merkevarer og kontraktsprodusenter** som leverer til merkevarekunder som selv skal stå for sin DoC. - **Produsenter som selger til kjeder i flere land**, der kjeden har egne krav til merking og dokumentasjon. - **Leverandører som har vunnet eller deltar i offentlige anbudskonkurranser**, og som må legge frem dokumentasjon i tilbudet. Se [klimadata i offentlige anskaffelser](/insights/klimatdata-offentlig-upphandling-hct9). I alle tre tilfellene er det noen andre som setter tempoet. ## Hvorfor det blir stressende - Dokumentasjonsgrunnlaget ligger hos leverandørene deres, ikke hos dere. - Det samme spørsmålet kommer fra fem kunder i fem forskjellige formater. - Ingen vet hvilken versjon av dokumentet som gjelder. - Svaret bygges fra bunnen av hver gang. ## Et svar som kan gjenbrukes: fire trinn 1. **Sorter forespørselen.** Hvilken artikkel, hvilken rolle og hvilket dokument gjelder den? 2. **Hent fra én kilde.** Dokumentasjonsgrunnlaget skal være strukturert per artikkel, ikke spredt i innbokser. 3. **Kontroller før dere sender.** Er den inngående dokumentasjonen komplett? Stemmer artikkelnumrene? 4. **Lagre svaret.** Den neste kunden som spør, får samme dokumentasjonsgrunnlag, oppdatert ved behov. ## Dette gjør en forskjell i praksis - **Sperre mot ufullstendige svar.** I PPWR-portalen fra CO2check genereres ikke utgående DoC hvis inngående dokumentasjon mangler. - **To utdata.** DoC og teknisk spesifikasjon, i standardformat eller avansert format. - **Leverandørene gjør jobben ved kilden.** De laster selv opp dokumentene sine per artikkel. - **Markering av mangler.** Dere ser straks hvilke artikkelnumre som ikke blir funnet. Christer Nöjd AB beskriver at dette gjør at de kan «levere korrekt dokumentasjon til kundene våre». [Les kundecasen](/insights/kundcase-christer-nojd-ppwr-doc-tds). ## Neste steg Ta den siste kundeforespørselen dere fikk, og mål: Hvor lang tid tok det fra e-post til svar, og hvor mange personer var involvert? Det er utgangspunktet deres og deres business case. [Se hvordan PPWR-løsningen fungerer](/ppwr). **Hva gjør vi når en kunde krever DoC og teknisk spesifikasjon på kort varsel?** Sorter forespørselen etter artikkel og rolle, hent dokumentasjonsgrunnlaget fra en strukturert kilde, kontroller at den inngående dokumentasjonen er komplett, og lagre svaret slik at det kan gjenbrukes. **Er vi forpliktet til å utstede en DoC til kundene våre?** Det avhenger av rollen deres i verdikjeden. Etter PPWR ligger ansvaret for DoC hos produsenten slik denne er definert i forordningen, men kunder kan uansett stille krav om dokumentasjon. Avklar rollen per artikkel. **Hvordan unngår vi å svare forskjellig til forskjellige kunder?** Ved å samle dokumentasjonsgrunnlaget strukturert per artikkel og bruke versjonskontroll, slik at alle svar bygger på samme kilde. ## Klimadata i oppkjøpsdrevne konsern: gjør hvert oppkjøp til en del av rapporteringen fra dag én Source: https://www.co2check.io/nb/insights/klimatdata-forvarvsdrivna-koncerner Language: nb Published: 2026-11-04T15:58:09.313+00:00 Updated: 2026-11-04T15:58:09.088694+00:00 **Hvordan håndterer man klimadata når konsernet kjøper opp nye selskaper?** Gjennom en repeterbar flyt der hvert selskap leverer data i sine egne formater, data klassifiseres etter samme metode og konsolideres sentralt med sporbarhet per post. ## Hvorfor oppkjøpsdrevne konsern har det vanskeligst For et konsern som vokser gjennom oppkjøp, innebærer hvert nytt selskap et nytt økonomisystem, nye datakilder, nye leverandører og en ny basislinje. Hvis klimarapporteringen bygger på et årlig konsulentprosjekt, må hele arbeidet gjøres om hver gang konsernet vokser. Samtidig stiller eiere, investorer og EUs regelverk, deriblant CSRD, høyere krav til data som kan etterprøves. ## Fire prinsipper som fungerer i et desentralisert konsern 1. **Samle inn lokalt, konsolider sentralt.** Selskapene leverer data i sine egne formater. Konsernet ser helheten. 2. **Aksepter ulike datakilder.** Man kan ikke kreve at alle oppkjøpte selskaper bytter system før de kan rapportere. Plattformen må håndtere data slik de er. 3. **Gjør hver post sporbar.** Kilde, klassifisering, valgt utslippsfaktor, versjon og beregningsdato skal kunne spores. Det er forskjellen mellom et tall og revisjonsdokumentasjon. 4. **Gjør oppkjøpet til en prosess, ikke et prosjekt.** Et nytt selskap kobles til i en repeterbar flyt, med samme metode som resten av konsernet. ## Case: Nordic Climate Group Nordic Climate Group, Nordens ledende aktør innen kjøle-, varme- og energieffektive installasjoner, har inngått en konsernomfattende avtale med CO2check. Flere enn 60 selskaper i konsernet kobles til plattformen, der klimadata samles inn lokalt og konsolideres sentralt. Les [pressemeldingen](/insights/co2check-koncernavtal-nordic-climate-group). Slik beskriver Malin Appelgren, Head of Sustainability and Development, samarbeidet: > «Da vi valgte CO2check, var det avgjørende å finne en partner som var villig til å sette seg inn i virksomheten vår og utfordringene våre. Det viste seg raskt at de kunne tilpasse seg oss og datakildene våre med ulike formater, slik at vi på en smidig måte kunne få frem korrekte utslippsdata.» Og om verdien av dataene i etterkant: > «For oss er det særlig verdifullt at klimadata ikke stopper ved rapporteringen, men også kan brukes som et konkret grunnlag i kundedialoger, anbud og forretningsbeslutninger.» ## Metoden bak tallene CO2check følger GHG Protocol Corporate Standard og Scope 3 Standard. Beregningene er hybride: aktivitetsbaserte når primærdata finnes, ellers utgiftsbaserte med EXIOBASE. Hver post har en sporbarhetslogg. Les mer om [Scope 3](/scope-3-software) og [klimaregnskap](/klimatbokslut). ## Sjekkliste før neste oppkjøp - Hvilke systemer og datakilder har selskapet? - Hvilken periode og hvilken basislinje skal gjelde? - Hvem eier dataene lokalt, og hvem konsoliderer sentralt? - Hvilke poster trenger aktivitetsdata, og hvor er utgiftsdata tilstrekkelig? Vil du se hvordan en oppkjøpsdrevet flyt kan se ut hos dere? [Ta kontakt](/contact). **Hvordan håndterer man klimadata når konsernet kjøper opp nye selskaper?** Gjennom en repeterbar flyt der hvert selskap leverer data i sine egne formater, data klassifiseres etter samme metode og konsolideres sentralt med sporbarhet per post. **Må alle datterselskaper bytte system?** Nei. Plattformen bør kunne håndtere datakilder med ulike formater, slik at selskapene kan rapportere uten å bytte system. **Hvilken metode bruker CO2check?** GHG Protocol Corporate Standard og Scope 3 Standard, med en hybridmetode som kombinerer aktivitetsdata og utgiftsdata basert på EXIOBASE. ## Samle inn én gang, gjenbruk mange ganger: slik løser du leverandørdata i PPWR Source: https://www.co2check.io/nb/insights/samla-in-en-gang-leverantorsdata-ppwr Language: nb Published: 2026-11-04T15:57:57.633+00:00 Updated: 2026-11-04T15:57:57.405576+00:00 **Hvorfor er leverandørdata en flaskehals i PPWR?** Produsenten har ansvaret for DoC og teknisk dokumentasjon, men grunnlaget kommer i stor grad fra leverandørene. Ulike formater og tidspunkter gjør innsamlingen tidkrevende. ## Problemet: samme spørsmål, tjue leverandører, tjue svar PPWR gjør leverandørdata til et juridisk spørsmål. Produsenten har ansvaret for DoC og teknisk dokumentasjon, og grunnlaget kommer i stor grad fra leverandørene. I praksis betyr det at én og samme bedrift sender omtrent den samme forespørselen til mange leverandører og får svar i ulike formater, med ulik detaljeringsgrad og på ulike tidspunkter. Det er ikke et kunnskapsproblem. Det er et **prosessproblem**. ## Prinsippet: samle inn én gang, gjenbruk mange ganger Tanken er enkel. Hver opplysning om en emballasje, et materiale eller en erklæring skal **samles inn én gang, i et strukturert format**, og deretter kunne brukes der det er behov for den: i DoC, i teknisk dokumentasjon, i svar på kundekrav og i rapportering. For leverandøren betyr det at opplastingen blir en tydelig, tilbakevendende oppgave i stedet for en ny e-postforespørsel hver gang. For kunden betyr det at dataene ligger på ett sted, knyttet til riktig vare. ## Fire byggesteiner i en fungerende leverandørflyt 1. **Lav terskel for leverandøren.** Egen innlogging, en tydelig liste over det som mangler, og opplasting med dra og slipp. 2. **Struktur fra starten.** Dokumenter knyttes til varenumre og leverandørvarenumre, og avvik flagges med én gang. 3. **Sperrer som beskytter.** Ingen utgående DoC hvis inngående grunnlag mangler. 4. **Et spor å følge.** Hvem lastet opp hva, når, og hvilken versjon gjelder? ## Slik ser det ut i praksis Christer Nöjd AB bruker PPWR-portalen fra CO2check til nettopp dette. Jens Nyqvist, operativ leder, forteller at CO2check har hjulpet dem med å «håndtere og strukturere DoC- og TDS-dokumentasjon fra leverandørene våre», noe som har effektivisert administrasjonen. [Les hele kundecasen](/insights/kundcase-christer-nojd-ppwr-doc-tds). ## Hvor vi er på vei Retningen vår er at leverandører skal kunne gjenbruke den strukturerte informasjonen sin overfor flere kunder, slik at dataene følger med dem i stedet for å samles inn på nytt hver gang. Det er en retning, ikke noe vi hevder er bevist i stor skala i dag. Det vi vet, er at prosessen blir enklere for alle parter når innsamlingen er strukturert fra starten. ## Kom i gang Begynn med å liste opp de ti viktigste leverandørene deres og de tre dokumentene dere oftest mangler. Det er grunnlaget for en første pilotflyt. [Se hvordan PPWR-løsningen fungerer](/ppwr). **Hvorfor er leverandørdata en flaskehals i PPWR?** Produsenten har ansvaret for DoC og teknisk dokumentasjon, men grunnlaget kommer i stor grad fra leverandørene. Ulike formater og tidspunkter gjør innsamlingen tidkrevende. **Hva betyr samle inn én gang, gjenbruk mange ganger?** At hver opplysning samles inn én gang i et strukturert format og deretter kan brukes i DoC, teknisk dokumentasjon, kundesvar og rapportering. **Må leverandørene ha sitt eget system?** Nei. Leverandøren logger inn i portalen og laster opp dokumenter per vare. ## PPWR har gjeldt i EU siden 12. august: slik får dere orden på samsvarserklæringen (DoC) Source: https://www.co2check.io/nb/insights/ppwr-deklaration-om-overensstammelse-doc-guide Language: nb Published: 2026-11-04T15:57:48.28+00:00 Updated: 2026-11-04T15:57:48.205934+00:00 **Gjelder PPWR allerede i EU?** Ja. Forordningen har vært generelt gjeldende i EU siden 12. august 2026, men mange krav fases inn gradvis. DoC, teknisk dokumentasjon samt grenseverdier for tungmetaller og PFAS i matemballasje er en del av den første bølgen. ## Hva har skjedd siden 12. august? EUs emballasjeforordning PPWR (EU 2025/40) har vært generelt gjeldende i EU siden 12. august 2026. Mye fases inn gradvis, men den første bølgen er allerede konkret: **samsvarserklæring (DoC), teknisk dokumentasjon** samt grenseverdier for tungmetaller og for PFAS i matemballasje. Emballasje som bringes i omsetning på EU-markedet etter denne datoen, skal oppfylle kravene. Kravene er ikke knyttet til bedriftsstørrelse. ## Hvem er produsent, og hvorfor er det viktig? Ifølge Kommisjonens veiledning er det i praksis én produsent per emballasje i PPWRs forstand. Det er produsenten som har ansvaret for samsvarsvurdering, teknisk dokumentasjon og DoC. Den som får en emballasje konstruert eller produsert under eget navn eller varemerke, kan selv regnes som produsent. Importører og distributører har egne plikter til å forsikre seg om at produsenten har oppfylt sitt ansvar. Det første spørsmålet er derfor ikke "hvilke dokumenter mangler?", men **"hvilken rolle har vi for akkurat denne varen?"** ## Hva må være på plass? - **En EU-samsvarserklæring (DoC)** etter forordningens mal. - **Teknisk dokumentasjon** som underbygger erklæringen, blant annet at kravene til tungmetaller og til PFAS i matemballasje er oppfylt. - **Sporbarhet til varen**: hvilken emballasje, hvilken leverandør, hvilket dokumentasjonsgrunnlag. - **Oppbevaring**: dokumentasjonen skal kunne legges frem for myndighetene på forespørsel, som regel i minst fem år for engangsemballasje. ## Fem trinn som fungerer i praksis 1. **Kartlegg varene.** Hvilken emballasje bringer dere i omsetning, og hvilken er beregnet på kontakt med næringsmidler? 2. **Fastslå rollen deres** per vare: produsent, importør eller distributør. 3. **Be om dokumentasjon fra leverandørene** i et enhetlig format, ikke via ustrukturerte e-posttråder. 4. **Sammenstill den tekniske dokumentasjonen** per vare og marker mangler med en gang. 5. **Utsted og oppbevar DoC** med tydelig kobling til dokumentasjonsgrunnlaget, og bestem hvem som har ansvaret for oppdatering når noe endres. ## Hvor det vanligvis stopper opp - Leverandører svarer i ulike formater, på ulike språk og med ulik detaljgrad. - Varenumre hos dere og hos leverandøren stemmer ikke overens. - Dokumentasjonen finnes, men ligger i noens innboks eller i en Excel-versjon ingen stoler på. - DoC utstedes før dokumentasjonsgrunnlaget er komplett, og kan deretter ikke forsvares. ## Slik hjelper CO2check PPWR-portalen fra CO2check er bygget for akkurat denne arbeidsflyten. Leverandørene logger inn og laster opp inngående DoC og teknisk spesifikasjon per vare. Plattformen varsler når varenumre ikke blir funnet, og **utgående DoC genereres ikke hvis inngående dokumentasjon mangler**, slik at dere aldri utsteder en erklæring uten grunnlag. Resultatet er mindre manuell administrasjon og et dokumentasjonsgrunnlag som kan legges frem. Les mer på [PPWR-siden](/ppwr), eller [last ned vår PPWR-sjekkliste 2026](/CO2check-PPWR-Checklist-2026.pdf). *Denne veiledningen er generell informasjon og erstatter ikke juridisk rådgivning. Kontroller alltid mot forordningsteksten og Kommisjonens veiledning.* **Gjelder PPWR allerede i EU?** Ja. Forordningen har vært generelt gjeldende i EU siden 12. august 2026, men mange krav fases inn gradvis. DoC, teknisk dokumentasjon samt grenseverdier for tungmetaller og PFAS i matemballasje er en del av den første bølgen. **Må vi utstede en DoC hvis vi bare kjøper inn emballasje?** Det avhenger av rollen deres. Ansvaret for DoC ligger hos produsenten i PPWRs forstand. Importører og distributører må kunne vise at produsenten har oppfylt sitt ansvar. Begynn med å fastslå rollen per vare. **Hvilken dokumentasjon trenger vi fra leverandørene?** Det som trengs for å underbygge DoC og den tekniske dokumentasjonen, for eksempel material- og spesifikasjonsopplysninger samt dokumentasjon for tungmetaller og PFAS der det er relevant. Be om dokumentasjon i et enhetlig format per vare. **Hvor lenge skal dokumentasjonen oppbevares?** Som regel minst fem år for engangsemballasje, regnet fra tidspunktet emballasjen bringes i omsetning. Kontroller alltid gjeldende tekst for din emballasjetype. ## CO2check inngår konsernomfattende avtale med Nordic Climate Group – Nordens ledende klimakonsern Source: https://www.co2check.io/nb/insights/co2check-koncernavtal-nordic-climate-group Language: nb Published: 2026-10-01T13:17:02.848925+00:00 Updated: 2026-10-01T13:24:14.255716+00:00 CO2check AB har inngått en strategisk, konsernomfattende avtale med Nordic Climate Group som omfatter hele konsernets klimadata, utslippsberegninger og bærekraftsrapportering. CO2check AB har inngått en strategisk, konsernomfattende avtale med Nordic Climate Group, Nordens ledende aktør innen kjøle-, varme- og energieffektive installasjoner med over 100 lokale avdelinger i 9 land og en omsetning på over 7 milliarder svenske kroner. Avtalen omfatter hele konsernets klimadata, utslippsberegninger og bærekraftsrapportering. Avtalen innebærer at flere enn 60 selskaper i Nordic Climate Group kobles til CO2checks plattform, der klimadata samles inn automatisk på lokalt nivå og konsolideres sentralt – med revisjonsklar rapportering som oppfyller kravene fra eiere, investorer og EUs regelverk, deriblant CSRD. Nordic Climate Group, som eies av en bred gruppe gründere og medarbeidere sammen med Altor Fund V, evaluerte markedets plattformer før valget falt på CO2check. Det avgjørende var evnen til å håndtere en desentralisert, oppkjøpsdrevet konsernstruktur: hvert nytt oppkjøp skal inngå i rapporteringen fra dag én – ikke bli et nytt konsulentprosjekt. *– Dette er en milepæl for CO2check. Når Nordens ledende klimakonsern – et selskap der hele virksomheten handler om å redusere kundenes klimaavtrykk – velger plattform for sine egne klimadata, stilles markedets høyeste krav. At valget falt på oss, er den sterkeste bekreftelsen vi kan få på teknologien vår og tesen vår: klimadata skal være like tilgjengelige som finansielle data.* **Theo Carlström, administrerende direktør og grunnlegger, CO2check** *– Da vi valgte CO2check, var det avgjørende å finne en partner som var villig til å sette seg inn i virksomheten vår og utfordringene våre. Det viste seg raskt at de kunne tilpasse seg oss og datakildene våre med ulike formater, slik at vi på en smidig måte kunne få frem korrekte utslippsdata.* *CO2check har gjort det betydelig enklere for oss å samle inn, strukturere og bruke klimadata, og vi har hatt en uvanlig tett dialog for å finne en arbeidsmåte som faktisk fungerer for oss. Det som tidligere tok lang tid å få frem, kan nå håndteres mye raskere, med nøyaktige tall direkte fra våre egne rådata og bedre oversikt.* *For oss er det særlig verdifullt at klimadata ikke stopper ved rapporteringen, men også kan brukes som et konkret grunnlag i kundedialoger, anbud og forretningsbeslutninger.* **Malin Appelgren, leder for bærekraft og utvikling, Nordic Climate Group** ## Et marked i sterk vekst Avtalen inngås i en situasjon der EUs bærekraftsregelverk og eiernes krav til ESG-data driver et raskt voksende marked for automatisert klimarapportering. For oppkjøpsdrevne konsern er utfordringen særlig tydelig: hvert oppkjøp innebærer nye systemer, nye datakilder og en ny basislinje. CO2checks plattform gjør innsamlingen av klimadata til infrastruktur i stedet for et årlig prosjekt. Samarbeidet startet etter sommeren og omfatter konsernets virksomhet i Sverige og internasjonalt. Avtalen styrker CO2checks posisjon som en ledende plattform for klimadata i oppkjøpsdrevne og PE-eide konsern i Nord-Europa. ## Om Nordic Climate Group Nordic Climate Group er Nordens ledende aktør innen kjøle-, varme- og energieffektive installasjoner, med over 100 lokale avdelinger i Nord-Europa og drøyt 1 000 medarbeidere. Konsernet ble etablert i 2021, omsetter for over 7 milliarder svenske kroner og eies av gründere og medarbeidere sammen med Altor Fund V. [nordicclimategroup.se](https://nordicclimategroup.se) ## Om CO2check CO2check bygger infrastrukturen for hvordan fremtidens bedrifter vil arbeide med klima-, bærekrafts- og regulatoriske data. Plattformen kombinerer automatisert datainnsamling, utslippsberegninger, etterlevelse av regelverk og KI-drevne bærekraftsspesialister som kan utføre arbeid innen alt fra klimadata og leverandørkrav til kundeforespørsler, rapportering og forretningsbeslutninger. Ambisjonen er å flytte bærekraftsarbeidet fra manuelle prosesser, Excel-filer og enkeltstående tiltak til en løpende arbeidsmåte med KI som fundament, der data ikke bare rapporteres – men brukes operativt i hele virksomheten. CO2check gjør klima- og bærekraftsdata like tilgjengelige og nyttige som finansielle data. [co2check.io](https://www.co2check.io) ## Klimadata i offentlige anskaffelser – fra datagrunnlag til tydelige tilbud Source: https://www.co2check.io/nb/insights/klimatdata-offentlig-upphandling-hct9 Language: nb Published: 2026-09-22T12:30:02.167+00:00 Updated: 2026-09-22T12:56:22.070217+00:00 **Hvilke klimadata trengs i offentlige anskaffelser?** Det avhenger av konkurransegrunnlaget og hva som skal leveres. Begynn med å identifisere beregningsobjekt, periode, avgrensning, enhet og etterspurt metode. ## Hva er klimadata i offentlige anskaffelser? Klimadata er opplysninger som beskriver klimagassutslipp fra for eksempel en virksomhet, et produkt, en tjeneste eller en leveranse. I offentlige anskaffelser kan slike opplysninger brukes til å besvare klimarelaterte spørsmål og vise hvordan en beregning er utført. For leverandøren handler arbeidet om å knytte riktige data til riktig spørsmål. For innkjøperen handler det om å forstå hva opplysningene omfatter, og om ulike svar kan sammenlignes. En utslippsverdi uten informasjon om avgrensning, datakilder og metode er vanskelig å vurdere. Denne veiledningen fokuserer på det praktiske dataarbeidet. Ta alltid utgangspunkt i det aktuelle konkurransegrunnlaget når du avgjør hvilke opplysninger som skal leveres. ## Begynn med å forstå hva som etterspørres Les klimaspørsmålene før du begynner beregningen. Gjelder spørsmålet hele virksomheten, et bestemt produkt eller tjenesten som skal leveres? Gjelder det historiske utslipp, anslåtte utslipp fra leveransen eller planlagte reduksjoner? Del opp oppgaven i en intern sjekkliste: - **Beregningsobjekt:** Hva skal klimaberegningen beskrive? - **Avgrensning:** Hvilke aktiviteter og deler av leverandørkjeden inngår? - **Periode:** Hvilken tidsperiode gjelder opplysningene for? - **Enhet:** Skal utslippene oppgis samlet eller per levert enhet? - **Metode:** Etterspørres en bestemt beregningsmåte eller et bestemt format? - **Dokumentasjon:** Hvilke datakilder og forklaringer må legges ved? Hvis formuleringen er uklar, bør du bruke konkurransens spørsmålsfunksjon. Dokumenter svaret slik at bærekraft, økonomi og tilbudsansvarlig arbeider ut fra samme tolkning. ## Hvilke klimadata må samles inn? Datagrunnlaget avhenger av hva som kjøpes inn. For en transporttjeneste kan drivstoff, kjørelengder og utført transportarbeid være relevant. For en vare kan materialer, produksjon og distribusjon måtte beskrives. For en tjeneste kan energi, reiser og innkjøpte ressurser inngå, avhengig av avgrensningen. Vanlige interne kilder er fakturaer, økonomisystemer og ERP, energidata, reisedokumentasjon og leverandøropplysninger. Suppler økonomiske transaksjoner med fysiske mengder der det er mulig, for eksempel energibruk eller materialvekt. Ta også vare på informasjon om hvor opplysningene kommer fra, hvilken periode de gjelder for, og hvem som er ansvarlig for dem. Da blir det enklere å besvare oppfølgingsspørsmål og gjenbruke datagrunnlaget i neste tilbud. ## Aktivitetsdata og kostnadsdata har ulike funksjoner Aktivitetsbaserte klimaberegninger tar utgangspunkt i en fysisk aktivitet eller mengde som knyttes til en relevant utslippsfaktor. Kostnadsbaserte beregninger tar utgangspunkt i innkjøpsbeløp og utslippsfaktorer for økonomiske kategorier. Kostnadsdata kan gi et bredt bilde når mer detaljerte opplysninger mangler. Samtidig påvirkes datagrunnlaget av priser og hvordan innkjøpene klassifiseres. Aktivitetsdata kan gi en tettere kobling til det som faktisk leveres, men må også vurderes med tanke på relevans og kvalitet. En hybridmetode kombinerer disse datatypene. Det gjør det mulig å begynne med tilgjengelig datagrunnlag og deretter forbedre særlig viktige poster. Vær tydelig på hvilke deler som bygger på hver metode. Ikke presenter et grovt anslag som en detaljert produktberegning. ## Skill virksomhetens utslipp fra oppdragets klimapåvirkning Et klimaregnskap for hele virksomheten er ikke automatisk et svar på et spørsmål om en enkelt leveranse. Klimaberegninger for hele virksomheten og oppdragsspesifikke beregninger har ulike avgrensninger. Hvis felles utslipp fordeles på et oppdrag, må fordelingsprinsippet beskrives. Oppgi hvilke aktiviteter som fordeles, hvilket datagrunnlag som brukes, og hvorfor fordelingen er relevant. Kontroller også at de samme utslippene ikke telles flere ganger. Et gjennomarbeidet [klimaregnskap](/klimatbokslut) kan gi nyttige grunndata. Datagrunnlaget må likevel tilpasses spørsmålet i tilbudet. Det samme gjelder leverandørkjeden: Data for en leverandørs samlede virksomhet er ikke nødvendigvis representative for varen du kjøper. ## Gjør klimadata sammenlignbare og sporbare To utslippsverdier kan ikke sammenlignes på en meningsfull måte bare fordi de uttrykkes i samme enhet. De kan omfatte ulike aktiviteter, perioder eller deler av livsløpet. For deg som utformer spørsmål om klimadata, er det derfor verdifullt å beskrive beregningsobjekt, avgrensning og ønsket dokumentasjon tydelig. For deg som svarer, er det like viktig å oppgi eventuelle avvik. Et tydelig beregningsgrunnlag inneholder: - Resultater og enheter. - Datakilder og tidsperiode. - Inkluderte og utelatte aktiviteter. - Beregningsmetode og benyttede utslippsfaktorer. - Antakelser, datamangler og usikkerheter. - Ansvarlig person og versjonsdato. Sporbarhet betyr at en opplysning kan spores tilbake til grunnlaget og forstås. Det er ikke det samme som at beregningen er gjennomgått av en uavhengig part. ## Slik organiserer du arbeidet før et tilbud La tilbudsansvarlig sammenstille spørsmålene og leveringsfristene. Økonomi kan bidra med transaksjoner og fakturaer, innkjøp med leverandørkontakter og bærekraftsansvarlig med metode og kvalitetskontroll. Samle deretter datagrunnlaget, dokumenter manglene og prioriter supplerende opplysninger som har betydning for svaret. Kontroller klassifisering, enheter, perioder og avgrensninger før resultatet føres inn i tilbudet. Gjør til slutt en egen kontroll opp mot spørsmålet i konkurransegrunnlaget: Har dere svart på det riktige? Er de etterspurte vedleggene med? Er antakelsene synlige? Lagre den innsendte versjonen sammen med beregningsgrunnlaget slik at senere endringer ikke blandes sammen med tilbudssvaret. ## Hvordan CO2check støtter arbeidet CO2check automatiserer innsamling av data fra fakturaer, ERP, energi, reiser og leverandører. KI-klassifisering av transaksjoner kombineres med en hybridmetode som bruker både aktivitetsdata og kostnadsdata. Metodikken bygger på GHG Protocol og EXIOBASE. SBTi brukes til reduksjonsmål. Hold beregnede utslipp atskilt fra fremtidige mål: Et mål viser en retning, ikke et resultat som allerede er oppnådd. For innkjøp kan [arbeid med utslipp i leverandørkjeden](/scope-3-software) gi grunnlag for å prioritere leverandørdialoger. For salg og tilbud er neste steg å knytte klimaberegningene til spørsmålene som faktisk stilles. Les mer om [klimadokumentasjon i anskaffelser](/vinn-upphandlingar). Et godt tilbud begynner altså ikke med en overbevisende klimafrase. Det begynner med relevante data, tydelige avgrensninger og et datagrunnlag som kan forklares. **Hvilke klimadata trengs i offentlige anskaffelser?** Det avhenger av konkurransegrunnlaget og hva som skal leveres. Begynn med å identifisere beregningsobjekt, periode, avgrensning, enhet og etterspurt metode. **Kan vi bruke virksomhetens klimaregnskap i tilbudet?** Ja, som grunnlag når det er relevant. Et resultat for hele virksomheten erstatter imidlertid ikke automatisk en beregning for et bestemt produkt, en bestemt tjeneste eller leveranse. **Hva gjør vi hvis klimadata mangler?** Dokumenter mangelen og undersøk om det finnes supplerende aktivitetsdata eller leverandøropplysninger. Hvis et anslag brukes, må metode, antakelser og begrensninger fremgå. **Garanterer gode klimadata at vi vinner konkurransen?** Nei. Relevante og sporbare klimadata hjelper dere med å gi tydelige svar, men utfallet avhenger av hvordan tilbudet vurderes ut fra det aktuelle konkurransegrunnlaget. ## Den beste programvaren for klimaberegninger av Scope 3 – slik velger dere Source: https://www.co2check.io/nb/insights/basta-programvaran-klimatberakningar-scope-3-5txs Language: nb Published: 2026-09-22T12:24:12.932+00:00 Updated: 2026-09-22T12:56:13.438425+00:00 **Finnes det én programvare som er best for alle bedrifters Scope 3?** Nei. Valget avhenger av verdikjede, datakilder og bruksområder. Sammenlign alternativene med samme egne grunnlagsdata, og gransk datainnsamling, metodikk og manuell arbeidsinnsats. ## Hvilken programvare er best for Scope 3? Søker du etter «best carbon accounting software for scope 3 emissions»? Det korte svaret er at riktig valg avhenger av hvilke data dere har, hvordan verdikjeden deres ser ut, og hva klimaberegningene skal brukes til. En relevant sammenligning begynner derfor med arbeidsflytene deres, ikke med en generell toppliste. Prioriter programvare som kan samle inn relevante grunnlagsdata, kombinere aktivitetsdata med spenddata og gjøre forutsetningene bak beregningene forståelige. Undersøk også hvordan resultatene kan brukes av bærekraftsansvarlige, innkjøpere og personer som arbeider med salg og anbud. CO2check er et alternativ å vurdere når dere trenger automatisert datainnsamling, automatisert og verifisert klassifisering av transaksjoner og en hybrid metode som prioriterer aktivitetsdata sammen med spenddata. Her går vi gjennom hva dere bør kontrollere før dere velger. ## Hvorfor stiller Scope 3 særskilte krav til programvaren? Scope 3 omfatter indirekte utslipp i verdikjeden utover egen virksomhets direkte utslipp og innkjøpte energi. Grunnlagsdata kan finnes innenfor for eksempel innkjøp, transport, tjenestereiser og bruk av solgte produkter. Hvilke kategorier som er relevante, avhenger av virksomheten. Utfordringen er at informasjonen er spredt. Økonomisystemet viser hva dere har kjøpt, men ikke alltid materiale, mengde eller transportmåte. Leverandører kan ha mer spesifikke opplysninger, men disse kan bygge på ulike avgrensninger og beregningsmetoder. Programvaren må derfor hjelpe dere med å håndtere både tilgjengelige opplysninger og datahull. En tydelig presentasjon er ikke nok hvis dere ikke kan forstå hva resultatet bygger på. ## Begynn med datainnsamlingen Kartlegg hvor grunnlagsdataene deres finnes før dere bestiller demonstrasjoner. Skill mellom opplysninger som kan hentes løpende, og opplysninger som krever manuell innsamling eller kontakt med leverandører. Be hver leverandør vise hvordan programvaren håndterer: - Fakturaer og transaksjoner fra økonomisystemer eller ERP. - Opplysninger om reiser, transport og andre aktiviteter. - Leverandørdata med varierende detaljnivå. - Manglende opplysninger, duplikater og endringer i grunnlagsdataene. - Oppdateringer når nye data blir tilgjengelige. CO2check tilbyr automatisert innsamling av data fra fakturaer, ERP, energi, reiser og leverandører. Kontroller i en gjennomgang hvilke tilkoblinger og arbeidsflyter som passer til systemene deres. At en plattform tilbyr automatisering, betyr ikke at hver datakilde fungerer uten forberedelser. ## Velg metode etter datakvalitet Spendbaserte beregninger tar utgangspunkt i økonomiske innkjøpsverdier og utslippsfaktorer. De kan gi et første grunnlag når opplysninger om for eksempel vekt, mengde eller transportavstand mangler. Resultatene påvirkes samtidig av hvordan innkjøp klassifiseres, og hvilke faktorer som brukes. Aktivitetsbaserte beregninger tar utgangspunkt i fysiske aktiviteter, for eksempel drivstofforbruk eller transportert mengde. De kan gi et mer virksomhetsnært grunnlag når aktivitetsdata og utslippsfaktorer er relevante for det som beregnes. En hybrid metode kombinerer tilnærmingene. Dere kan begynne med tilgjengelige transaksjonsdata og forbedre utvalgte deler når mer spesifikke opplysninger finnes. Kontroller hvordan programvaren unngår dobbelttelling når et spendbasert grunnlag erstattes med aktivitetsdata. CO2check bruker automatisert klassifisering av transaksjoner og en hybrid metode med både aktivitetsdata og spenddata. Metodikken bygger på 20+ databaser. Be om en gjennomgang av hvordan dette brukes på innkjøpskategoriene og datakildene deres. ## Gransk KI, sporbarhet og forutsetninger KI-klassifisering kan gjøre det enklere å sortere transaksjoner, men bør ikke behandles som en garanti for riktige resultater. Uklare fakturatekster og blandede innkjøp kan kreve virksomhetskunnskap. Spør hvordan dere kan granske klassifiseringen, korrigere feil og forstå hvilke poster som trenger ekstra kontroll. Be også leverandøren forklare hvordan endringer påvirker tidligere beregninger. For hvert prioritert utslippsområde bør dere kunne vurdere sammenhengen mellom grunnlagsdata, kategori, utslippsfaktor og resultat. Undersøk derfor om løsningen gjør det mulig å spore: - Hvilken datakilde beregningen tar utgangspunkt i. - Hvilke avgrensninger og forutsetninger som brukes. - Hvilken utslippsfaktor som er valgt, og hvorfor. - Hvor estimater erstatter mer spesifikke opplysninger. Dette er vurderingskriterier, ikke en bekreftelse på at hver funksjon finnes i CO2check eller noen annen enkeltløsning. ## Vurder nytten for bærekraft, innkjøp og anbud For bærekraftsansvarlige må resultatene gi grunnlag for prioriteringer, forbedret datakvalitet og oppfølging. Hvis dere arbeider med reduksjonsmål, må dere også skille mellom selve utslippsberegningen og prosessen med å sette mål. CO2check bruker SBTi for reduksjonsmål. For innkjøp er spørsmålet hvilke leverandører og innkjøpskategorier som bør undersøkes nærmere. Spendbaserte resultater kan hjelpe dere med å velge hvor dere skal begynne, men er ikke alene et sikkert grunnlag for å sammenligne likeverdige produkter fra ulike leverandører. Da trengs sammenlignbare avgrensninger og mer spesifikke data. For salg og anbud er det viktig å kunne forklare hva beregningene omfatter. Kontroller at grunnlaget svarer på kundens konkrete spørsmål. En beregning for hele bedriften er ikke automatisk en beregning for et enkelt produkt eller en enkelt leveranse. Les mer om bruksområdet på [vinn anbud](/vinn-upphandlingar). ## Sammenlign alternativene med samme testgrunnlag Be leverandørene arbeide med et representativt utvalg av deres egne data. Ta med både tydelige og vanskelig tolkbare transaksjoner, tilgjengelige aktivitetsdata og eksempler der informasjon mangler. Vurder deretter de samme spørsmålene for hvert alternativ: Hva krever manuell håndtering? Hvordan forklares klassifiseringen? Hva skjer når bedre leverandørdata blir tilgjengelige? Hvor tydelig fremgår usikkerheter og avgrensninger? Be også om en tydelig beskrivelse av innføring, ansvarsfordeling, støtte og kostnader. Vurder den interne arbeidsinnsatsen sammen med programvaren, ikke som en separat ettertanke. ## Når er CO2check relevant å vurdere? CO2check er relevant å undersøke hvis dere vil samle inn spredte grunnlagsdata automatisk og kombinere transaksjonsbaserte beregninger med aktivitetsdata. Plattformens områder omfatter bærekraft, salg og anbud samt innkjøp. Neste steg er å sammenligne deres konkrete behov med løsningens arbeidsmåte. Les mer om [programvare for Scope 3](/scope-3-software) og [klimaregnskap](/klimatbokslut). Velg løsningen som gjør klimaberegningene deres nyttige og forståelige, og der dere har en tydelig vei til bedre data. **Finnes det én programvare som er best for alle bedrifters Scope 3?** Nei. Valget avhenger av verdikjede, datakilder og bruksområder. Sammenlign alternativene med samme egne grunnlagsdata, og gransk datainnsamling, metodikk og manuell arbeidsinnsats. **Kan vi begynne uten detaljerte leverandørdata?** Ja, spenddata kan gi et første grunnlag. Vær tydelige om estimater, og prioriter deretter mer spesifikke opplysninger der de kan forbedre beslutningsgrunnlaget. **Hva tilbyr CO2check for klimaberegninger av Scope 3?** CO2check tilbyr automatisert datainnsamling, KI-klassifisering av transaksjoner og en hybrid metode med aktivitetsdata og spenddata. Metodikken bygger på GHG Protocol og EXIOBASE. ## Debatt: Tid for korrekte klimaberegninger Source: https://www.co2check.io/nb/insights/opinion-time-for-accurate-climate-calculations-1 Language: nb Author: Theo Carlström, Mattias Goldmann Bred politisk enighet, ambisiøse klimamål og engasjerte husholdninger er ikke nok. Theo Carlström og Mattias Goldmann advarer om at dagens klimaberegninger risikerer å føre oss på villspor. **Debatt:** *Bred politisk enighet, ambisiøse klimamål og engasjerte husholdninger er ikke nok i seg selv. I dette debattinnlegget advarer Theo Carlström og Mattias Goldmann om at dagens klimaberegninger risikerer å føre oss på villspor – og peker på hva som kreves for at omstillingen skal bygge på riktige tall.* *Originalartikkel:* https://miljo-utveckling.se/debatt-dags-for-korrekta-klimatberakningar/ Alle de åtte partiene i den svenske Riksdagen stiller seg nå bak Sveriges klimamål. Det er bred enighet om at Sverige må oppfylle EUs klimakrav og dermed frigjøre store summer som ellers ville gått til å kjøpe utslippskvoter eller betale betydelige bøter. Flertallet av landets kommuner og regioner har til og med mer ambisiøse klimamål enn Sverige som nasjon. Hundrevis av svenske bedrifter har vedtatt Science Based Targets, som krever at klimapåvirkende utslipp halveres hvert tiår. Et klart flertall av svenske husholdninger tar aktive klimavalg i hverdagen og ønsker en raskere omstilling. For å lykkes trenger vi klimainnsikt. Hvor store er utslippene fra vår egen virksomhet, og hvilken påvirkning har valgene vi står overfor – som land, kommune, region, bedrift, husholdning eller individ? Ved første øyekast kan dette virke enkelt, men vår gjennomgang av klimakalkulatorer og utslippsberegninger viser at de etterlater mye å ønske. Vi oppfordrer derfor brukere av klimaberegninger til å kreve fem ting: **1. Faktiske innkjøp – ikke gjennomsnitt.** Ved et besøk på en bensinstasjon kan en person leie en elbil, lade kjøretøyet sitt, fylle biogass eller HVO100 – eller fortsette å velge fossilt drivstoff. Klimapåvirkningen varierer betydelig. De fleste klimaberegningsverktøy fanger ikke opp dette. I stedet baserer de seg på grove gjennomsnitt. Det trengs verktøy som nøyaktig fanger opp hva som faktisk er kjøpt, med KI-forsterket analyse av hver reelle transaksjon. **2. Oppdatert – ikke utdatert.** De fleste verktøy for å beregne klimapåvirkning baserer seg på utslippsfaktorer som oppdateres én gang i året. Den som vil redusere klimapåvirkningen sin korrekt og kostnadseffektivt, trenger data som viser klimapåvirkningen i sanntid. **3. Strategisk planleggingsstøtte – ikke bare rapporteringsverktøy.** Det trengs systemer som kan sammenligne for eksempel ulike investeringsalternativer, råvareleverandører eller transportløsninger. Med åpenhet om de underliggende verdiene får vi dataene som trengs for å fremskynde omstillingen. **4. Forståelig og nasjonalt tilpasset.** Verktøy som brukes i Sverige, bør utvikles for svenske forhold og tydelig forklare – på klart svensk – den resulterende klimapåvirkningen og hvordan den kan reduseres. **5. Meningsdannelse og politisk påvirkning.** De som leverer beregningsverktøy, bør også formidle innsikten som utledes av aggregerte søk. Først da kan disse verktøyene virkelig bidra til at nasjonale klimamål, EUs klimakrav og våre felles forpliktelser i Parisavtalen oppfylles. **Theo Carlström**, administrerende direktør, CO2check **Mattias Goldmann**, administrerende direktør, 2030-sekretariatet ## Nytt partnerskap Source: https://www.co2check.io/nb/insights/new-partnership Language: nb Vi er stolte av å kunngjøre vårt nye partnerskap med det svenske 2030-sekretariatet. Sammen styrker vi grunnlaget for informerte beslutninger og målbare fremskritt. Vi er stolte av å kunngjøre vårt nye partnerskap med **det svenske 2030-sekretariatet**. Ved å kombinere policydrevet bærekraftsledelse med pålitelig infrastruktur for klimadata styrker vi grunnlaget for informerte beslutninger og målbare fremskritt. Sammen bidrar vi til en mer transparent, databasert og bærekraftig fremtid. ## Takk for 2025! Source: https://www.co2check.io/nb/insights/thank-you-for-2025 Language: nb Et år preget av høyere forventninger til åpenhet, nøyaktighet og ansvarlighet i hvordan bedrifter forstår og håndterer sin klimapåvirkning. 2025 ligger nå bak oss. Et år preget av høyere forventninger til åpenhet, nøyaktighet og ansvarlighet i hvordan bedrifter forstår og håndterer sin klimapåvirkning. Vi vil takke alle bedrifter, partnere og enkeltpersoner som valgte å ta klimadata på alvor i året som gikk. Når utslippsdata behandles med samme grundighet som finansielle data, fører det til bedre beslutninger – for virksomheten og på lang sikt. Når vi går inn i 2026, er retningen tydelig. Klimadata må være pålitelige, tilgjengelige og integrert i daglige beslutninger – ikke håndteres som en separat øvelse. Vi ser fremover med fokus og tiltro og fortsetter å bygge infrastrukturen som gjør dette mulig. Takk for tilliten i 2025. Vi ønsker dere et sterkt, gjennomtenkt og virkningsfullt 2026. ## Bygget for skalering Source: https://www.co2check.io/nb/insights/built-for-scale Language: nb Når klimadata er strukturerte og sammenlignbare, blir de noe bedrifter og tilsynsmyndigheter faktisk kan bygge videre på. Når klimadata er strukturerte og sammenlignbare, blir de noe bedrifter og tilsynsmyndigheter faktisk kan bygge videre på. Infrastruktur begynner med klarhet. ## AI-laget Source: https://www.co2check.io/nb/insights/the-ai-layer Language: nb CO2check bygger AI-laget for Europas nye bærekraftsinfrastruktur – måling og beregning av bedrifters CO₂-data på en konsekvent og transparent måte. CO2check bygger AI-laget for Europas nye bærekraftsinfrastruktur – måling og beregning av bedrifters CO₂-data på en konsekvent og transparent måte. ## Det manglende laget Source: https://www.co2check.io/nb/insights/the-missing-layer Language: nb Europa bygger et nytt rammeverk for bærekraft. Men regulering alene skaper ikke infrastruktur. Europa bygger et nytt rammeverk for bærekraft. Men regulering alene skaper ikke infrastruktur. ## Kom videre med klarhet Source: https://www.co2check.io/nb/insights/move-with-clarity Language: nb Når dataene bak hvert tall er transparente, kan team planlegge smartere og handle raskere. Når dataene bak hvert tall er transparente, kan team planlegge smartere og handle raskere. Slik blir klimaarbeidet en del av virksomhetens infrastruktur. ## Innsikt først Source: https://www.co2check.io/nb/insights/insights-first Language: nb Virkelige fremskritt kommer av å forstå hva som driver utslippene – ikke bare rapportere totalen. Virkelige fremskritt kommer av å forstå hva som driver utslippene – ikke bare rapportere totalen. ## Skjulte hull Source: https://www.co2check.io/nb/insights/hidden-gaps-1 Language: nb Bak hvert utslippstall ligger antakelser, manglende data og manuelle valg. Hvis du ikke ser dem, kan du ikke stole på resultatet. Bak hvert utslippstall ligger antakelser, manglende data og manuelle valg. Hvis du ikke ser dem, kan du ikke stole på resultatet. ## Klarhet som fører til handling Source: https://www.co2check.io/nb/insights/clarity-that-drives-action Language: nb Pålitelige klimadata gjør rapportering til noe man mestrer i hverdagen, fremfor en årlig byrde. Pålitelige klimadata gjør rapportering til noe man mestrer i hverdagen, fremfor en årlig byrde. Med presise beregninger og transparente metoder kan team handle raskere, planlegge smartere og drive virksomheten fremover. ## Hva CO2check gjør Source: https://www.co2check.io/nb/insights/what-co2check-does Language: nb CO2check omdanner rå driftsdata til presise, automatiserte klimaberegninger. CO2check omdanner rå driftsdata til presise, automatiserte klimaberegninger. Plattformen minimerer manuelt arbeid, kobler sammen spredt informasjon og leverer tydelige resultater som bedrifter kan stole på. ## 400+ timer hvert år Source: https://www.co2check.io/nb/insights/400-hours-every-year Language: nb Så mye tid bruker mellomstore og store bedrifter på CO₂-rapportering. Manuelt arbeid, spredte dokumenter, kompliserte prosesser. ...brukes av mellomstore og store bedrifter på CO₂-rapportering. Manuelt arbeid. Spredte dokumenter. Kompliserte prosesser. Bærekraftsrapportering tar langt mer tid enn den burde. ## Pressemelding Source: https://www.co2check.io/nb/insights/pressmeddelande Language: nb CO2check lanserer et globalt system som omdanner klimadata til felles infrastruktur. Opptil 95 % tidsbesparelse sammenlignet med tradisjonelle prosesser. **CO2check lanserer et globalt system som omdanner klimadata til felles infrastruktur.** Etter en pilotperiode på sju måneder lanseres nå CO2check. Et svensk klimaberegningssystem som med egen KI automatiserer klimaberegninger, tiltaksanalyse og datadeling mellom bedrifter. Resultatet er opptil 95 % tidsbesparelse sammenlignet med tradisjonelle prosesser og en ny standard for hvordan klimadata håndteres. I motsetning til manuelle beregninger og statiske verktøy kan CO2check lese alle typer dokumenter i originalformatet, fra energifakturaer til leverandørrapporter, og beregne utslipp etter etablerte metoder som for eksempel GHG Protocol. Plattformen dekker hele verdikjeden, inkludert Scope 1, 2 og 3, og kan brukes som en felles datastrøm i konserner eller mellom kunde og leverandør. – "Bedrifter drukner i bærekraftskrav, men mangler struktur for å beregne utslippene sine. CO2check bygger denne infrastrukturen med et system som kan lese, beregne og foreslå tiltak direkte fra kilden," sier Theo Carlström, grunnlegger, CO2check. I testperioden har plattformen blitt brukt av større selskaper og rådgivere for å effektivisere klimaberegningene sine og styrke kvaliteten på rapporteringen. Med KI-støttede beregninger blir dataene mer konsistente, verifiserbare og mulige å integrere i hele forretningsflyten. – "Det som tidligere tok uker, kan nå gjøres på minutter med full åpenhet og sporbarhet. Det er slik klimadata blir nyttige i praksis." CO2check er nå tilgjengelig for bedrifter, bærekraftskonsulenter og rådgivere som ønsker å bygge en felles, raskere infrastruktur for klimadata. **For mer informasjon eller for å bestille en gratis demo:** www.co2check.io **Kontakt:** CO2check AB – hello@co2check.io