Debatt: Bred politisk enighet, ambisiøse klimamål og engasjerte husholdninger er ikke nok i seg selv. I dette debattinnlegget advarer Theo Carlström og Mattias Goldmann om at dagens klimaberegninger risikerer å føre oss på villspor – og peker på hva som kreves for at omstillingen skal bygge på riktige tall.
Originalartikkel: https://miljo-utveckling.se/debatt-dags-for-korrekta-klimatberakningar/
Alle de åtte partiene i den svenske Riksdagen stiller seg nå bak Sveriges klimamål. Det er bred enighet om at Sverige må oppfylle EUs klimakrav og dermed frigjøre store summer som ellers ville gått til å kjøpe utslippskvoter eller betale betydelige bøter. Flertallet av landets kommuner og regioner har til og med mer ambisiøse klimamål enn Sverige som nasjon. Hundrevis av svenske bedrifter har vedtatt Science Based Targets, som krever at klimapåvirkende utslipp halveres hvert tiår. Et klart flertall av svenske husholdninger tar aktive klimavalg i hverdagen og ønsker en raskere omstilling.
For å lykkes trenger vi klimainnsikt. Hvor store er utslippene fra vår egen virksomhet, og hvilken påvirkning har valgene vi står overfor – som land, kommune, region, bedrift, husholdning eller individ? Ved første øyekast kan dette virke enkelt, men vår gjennomgang av klimakalkulatorer og utslippsberegninger viser at de etterlater mye å ønske. Vi oppfordrer derfor brukere av klimaberegninger til å kreve fem ting:
1. Faktiske innkjøp – ikke gjennomsnitt. Ved et besøk på en bensinstasjon kan en person leie en elbil, lade kjøretøyet sitt, fylle biogass eller HVO100 – eller fortsette å velge fossilt drivstoff. Klimapåvirkningen varierer betydelig. De fleste klimaberegningsverktøy fanger ikke opp dette. I stedet baserer de seg på grove gjennomsnitt. Det trengs verktøy som nøyaktig fanger opp hva som faktisk er kjøpt, med KI-forsterket analyse av hver reelle transaksjon.
2. Oppdatert – ikke utdatert. De fleste verktøy for å beregne klimapåvirkning baserer seg på utslippsfaktorer som oppdateres én gang i året. Den som vil redusere klimapåvirkningen sin korrekt og kostnadseffektivt, trenger data som viser klimapåvirkningen i sanntid.
3. Strategisk planleggingsstøtte – ikke bare rapporteringsverktøy. Det trengs systemer som kan sammenligne for eksempel ulike investeringsalternativer, råvareleverandører eller transportløsninger. Med åpenhet om de underliggende verdiene får vi dataene som trengs for å fremskynde omstillingen.
4. Forståelig og nasjonalt tilpasset. Verktøy som brukes i Sverige, bør utvikles for svenske forhold og tydelig forklare – på klart svensk – den resulterende klimapåvirkningen og hvordan den kan reduseres.
5. Meningsdannelse og politisk påvirkning. De som leverer beregningsverktøy, bør også formidle innsikten som utledes av aggregerte søk. Først da kan disse verktøyene virkelig bidra til at nasjonale klimamål, EUs klimakrav og våre felles forpliktelser i Parisavtalen oppfylles.
Theo Carlström, administrerende direktør, CO2check
Mattias Goldmann, administrerende direktør, 2030-sekretariatet